Viderekommen
20–30 minutter
Rundpinne eller rette pinner
1×1 vrangbord
Italiensk opplegg – ofte kalt tubulært opplegg – gir en dobbel, rund og svært elastisk kant til 1×1 vrangbord. Kanten ser lik ut på retten og vrangen, uten synlig overgang. Setter du en italiensk (tubulær) avfelling i den andre enden, får hele plagget to matchende, usynlige kanter. Her går vi gjennom begge teknikkene steg for steg.
Hva er italiensk opplegg, og når bør du bruke det?
Et vanlig opplegg lager én rad med masker. Italiensk opplegg lager en dobbel kant: to lag strikketøy foldet sammen til en rund, tykk rand som ikke ruller og ikke har en synlig «sveis» der oppleggsraden møter resten av arbeidet. Fordi kanten alternerer rett og vrang i seg selv, passer den perfekt til 1×1 vrangbord – den fortsetter rett inn i mønsteret uten brudd.
Du vil typisk velge italiensk opplegg når kanten skal være spesielt elastisk og pen å se på fra begge sider: strømpelegg, votteopplegg, lue-kanter som skal brettes, og ermeoppkanter i vrangbord. Er kanten skjult under et oppslag eller du har det travelt, holder et vanlig opplegg (se hvordan du legger opp masker) fint til 1×1 vrangbord også.
Dette trenger du
- Strikketråden du skal bruke i plagget.
- En hjelpetråd i en annen, godt synlig farge – glatt bomullstråd eller rest-garn, ikke samme garn som arbeidet (da blir det vanskeligere å se hvor hjelpetråden slutter når du skal fjerne den).
- Pinnen oppskriften angir til vrangbord – ofte ett nummer mindre enn til resten av plagget, siden italiensk opplegg allerede gir en tett, stram kant.
- Litt tålmodighet første gang: teknikken sitter i hendene etter én prøvelapp.
Italiensk opplegg til 1×1 vrangbord, steg for steg
- Legg opp halvparten av sluttmaskeantallet med hjelpetråden. Skal plagget ha 40 masker til vrangbord, legger du opp 20 masker.
- Strikk én omgang/pinne rett med hjelpetråden, uten å klippe den.
- Bytt til strikketråden og strikk én hel pinne/omgang rett – ikke klipp hjelpetråden, la den ligge i arbeidet.
- Doble maskeantallet: strikk rett i den første masken på pinnen, plukk deretter opp en vrangmaske fra buen under, mellom denne og neste maske (helt nederst, mot hjelpetråden). Gjenta rett – plukk opp vrang hele omgangen. Nå har du doblet antallet masker, og de alternerer rett og vrang rundt.
- Neste omgang: strikk rett i de opprinnelige maskene og vrang i de nye, plukkede maskene. Dette setter 1×1-rytmen.
- Fortsett i vanlig 1×1 vrangbord (rett, vrang, rett, vrang) så langt oppskriften sier.
- Fjern hjelpetråden når arbeidet er langt nok at det ikke rakner – trekk den ut tråd for tråd. Den var aldri strikket sammen med arbeidstråden, så den glir lett ut.
Tips: Strikk en liten prøvelapp på 20 masker før du setter teknikken inn i selve plagget. Italiensk opplegg tar litt øvelse, og en prøvelapp er billigere enn å rekke opp halve ermet.
Italiensk (tubulær) avfelling, steg for steg
Avfellingen bruker samme prinsipp som maskesting (Kitchener-metoden): du syr maskene sammen med en synål i stedet for å felle dem av på pinnen. Resultatet er en kant som ser identisk ut med italiensk opplegg – perfekt når begge endene av plagget skal matche, som på en sokk eller et vottebrett.
- Klipp en sytråd på minst tre–fire ganger bredden på kanten du skal felle av. Tre den på en synål med butt spiss.
- Jobb deg gjennom maskene parvis: før synålen vrangvis gjennom en rettmaske og rettvis gjennom den neste vrangmasken, som ved maskesting. Trekk tråden gjennom, men ikke stram helt enda.
- Gjenta par for par – rettmaske vrangvis, vrangmaske rettvis – til alle maskene er løftet av pinnen og sydd sammen til en jevn, dobbel kant.
- Stram opp jevnt til slutt, hele kanten på én gang, i stedet for maske for maske – da blir strammingen lik overalt. Fest tråden på vrangen.
Obs: Italiensk opplegg bruker mer tråd i selve kanten enn et vanlig opplegg, fordi kanten er dobbel. Regner du garnmengde tett innpå oppgitt løpelengde, legg til litt ekstra i beregningen.
Vanlige feil
| Feil | Hvorfor det skjer | Løsning |
|---|---|---|
| Hjelpetråden sitter fast og vil ikke ut | Den ble strikket sammen med arbeidstråden i en maske, i stedet for å bare ligge der | Hold hjelpetråden og arbeidstråden helt separate til du trekker den ut – de skal aldri møtes i samme maske |
| Kanten blir skjev eller ujevn | Ulik stramhet mellom de plukkede vrangmaskene og de opprinnelige rettmaskene | Plukk opp i jevn rytme og stram likt som på de rette maskene – en prøvelapp hjelper deg finne riktig stramhet |
| Avfellingen blir for stram eller bølgete | Sytråden strammes helt til etter hver maske i stedet for til slutt | Sy hele kanten løst først, og stram jevnt helt til slutt – som ved blokking |
| Kanten blir ikke dobbel/tykk som den skal | Doblingen i steg 4 (å plukke opp vrangmasker) ble hoppet over | Tell maskene etter steg 4 – de skal være dobbelt så mange som i steg 1, før du går videre |
Produkter i denne artikkelen
Sterk40 % alpakka / 40 % merinoull / 20 % nylon · pinne 3,5 mm
Pure Merino100 % SW merinoull · pinne 4 mm
KnitPro Natural Symfonie rundpinnerBjørk, flere lengder og tykkelser
Ofte stilte spørsmål
Må jeg bruke italiensk opplegg og avfelling til all vrangbord?
Nei. Det er valgfritt – italiensk opplegg og avfelling gir en penere, tykkere og mer elastisk kant enn vanlig opplegg og avfelling, men et vanlig opplegg (se hvordan du legger opp masker) fungerer også fint til 1×1 vrangbord.
Kan jeg bruke italiensk opplegg til 2×2 vrangbord?
Den klassiske metoden er bygget for 1×1, fordi hver plukket maske blir motsatt av sin nabo. Til 2×2 vrangbord må plukke-rytmen justeres, og resultatet blir ikke like rent. Vi anbefaler vanlig opplegg til 2×2 – se vrangbord 1×1 og 2×2 for forskjellen på mønstrene.
Hvor lang tid tar det å lære teknikken?
Første gang tar det typisk 20–30 minutter med en prøvelapp. Andre gang går det raskere, fordi hendene kjenner rytmen i steg 4.
