Ergonomi for viderekommen: lange prosjekter, pauser og tommelgrep

Et prosjekt som varer i flere uker eller måneder – en stor genser, et sjal med mønster over hundrevis av omganger – stiller andre krav til kroppen enn en kveldslue. Du strikker lenger per økt, du gjentar de samme bevegelsene tusenvis av ganger, og slitasjen er kumulativ. Her går vi videre fra de grunnleggende vanene for en god kroppsholdning, og ser på det som først blir et problem når du strikker mye over tid: timing av pauser, tommelgrepet spesielt, og utstyret som faktisk avlaster hendene på lange strekk.

Hvorfor lange prosjekter krever mer av kroppen

En kveldslue er unnagjort før kroppen rekker å melde fra om noe. En genser i mønsterstrikk, et sjal med stadig økende omkrets eller en bunad-plagg du strikker over flere måneder er noe annet: du gjentar nøyaktig den samme håndbevegelsen titusenvis av ganger, ofte i lengre økter fordi du «bare vil komme forbi mønstergjentaket». Belastningen er liten per maske, men den adderer seg. De fleste ubehag hos viderekomne strikkere sitter ikke i skuldrene lenger – de er allerede vant med å sitte riktig – men i tommel, håndledd og underarm, der den finmotoriske jobben faktisk skjer.

Planlegg pauser som faktisk blir tatt

Problemet med pauser i et langt prosjekt er sjelden at du ikke vet at du bør ta dem – det er at du ikke merker at du trenger dem før du allerede har strikket for lenge. Løsningen er å gjøre pausen til en del av rutinen, ikke en beslutning du tar underveis.

1. Sett en fast påminnelse – en kjøkkenur, telefonalarm eller klokke med vibrasjon – på 45–60 minutter før du starter økten. Ikke stol på at du selv merker tiden når du er konsentrert om et mønster.
2. Avslutt midt i en enkel rad, ikke rett før en vanskelig overgang. Da er terskelen for å faktisk legge fra deg arbeidet lavere, og du unngår å forsere en vrien rad fordi du «bare vil bli ferdig med den først».
3. Reis deg og rist ut hendene i minst to minutter. Strekk fingrene helt ut, knytt og åpne hånden noen ganger, og rull håndleddene rolig i begge retninger.
4. Skift arbeidsstilling før du setter deg igjen – flytt puten, juster lysvinkelen, bytt side å ha telefonen på. Små endringer hindrer at nøyaktig de samme musklene belastes økt etter økt.

Tommelgrepet: den vanligste belastningen hos viderekomne

De fleste strikkemetoder bruker tommelen aktivt – til å kaste opp tråden, styre spenningen eller holde pinnen stø – og det er nettopp denne gjentatte, finmotoriske bevegelsen som oftest gir ubehag ved lange prosjekter, uavhengig av om du strikker kontinental eller engelsk stil. Tre vaner gjør en reell forskjell:

• Løsne grepet mellom hver maske. Mange klemmer pinnen eller tråden hardere enn nødvendig, spesielt i konsentrerte partier som mønsterstrikk eller fletter. Sjekk med jevne mellomrom om du kunne strikket samme maske med et lettere trykk.
• La bevegelsen komme fra hele hånden, ikke bare tommelleddet. Hviler håndleddet stabilt mot pinnen eller fanget mens kun tommelspissen jobber i det uendelige, er det nettopp det leddet som tar hele belastningen. Prøv å la en liten bevegelse i hele hånden avlaste tommelen.
• Bytt hvilken hånd som «kaster» tråden innimellom, hvis du strikker en teknikk der det er mulig – for eksempel ved å holde garnet i venstre hånd en økt og høyre neste, om du behersker begge. Det er ikke nødvendig å bli like rask i begge, bare å gi den mest brukte hånden fri innimellom.

Veksle grep og prosjekt for å avlaste de samme musklene

Akkurat som med et stort prosjekt generelt, hjelper det å ha noe annet å veksle til innimellom – men på et langt, avansert prosjekt handler det mer om å variere selve bevegelsesmønsteret enn om å bli ferdig med noe lite. Strikk en økt i glattstrikk, en annen i et prosjekt med mer vrangbord eller en annen teknikk, slik at ikke nøyaktig de samme musklene jobber time etter time, dag etter dag. Det er også en grunn til å unngå å strikke to store, krevende prosjekter samtidig med identisk teknikk – da får kroppen aldri variasjonen den trenger.

Utstyr som gjør forskjell på lange strekk

På korte prosjekter merkes utstyret mindre. På et prosjekt som varer uker, teller hvert gram og hver millimeter friksjon.

Lette pinner i tre eller bambus. KnitPro Natural Symfonie i laminert bjørk veier mindre enn metallpinner i samme dimensjon, og den lille friksjonen i overflaten gjør at du ikke trenger å klemme like hardt for å holde kontroll på maskene – en reell avlastning for tommelen over en hel økt.

Et sett med utskiftbare pinner. Strikker du flere lange prosjekter i ulike dimensjoner, sparer Ginger deluxesett (3,5–12 mm) deg for å måtte venne hånden til en ny pinnetype for hvert prosjekt – du bytter bare vaierlengde og pinnehode, og grepet forblir kjent.

Et garn som glir lett. Et glatt garn i middels tykkelse, som Sterk (137 m per 50 g, 22 masker på pinne 3,5–4 mm), krever mindre kraft per maske enn et tynt eller lodent garn. På et prosjekt som skal vare lenge, er det verdt å velge et garn som er lett å jobbe med, ikke bare et garn du liker fargen på.

Et armlene eller en pute i fanget løfter arbeidet opp til en høyde der håndleddene kan hvile rett, i stedet for å bøyes nedover mot et tungt prosjekt i fanget.

Tegn på at du bør stoppe for dagen

Prikking eller nummenhet i fingrene, en skarp eller brennende smerte (ikke bare «trett» muskulatur), eller at du merker deg selv stramme kjeven og holde pusten for å klare en vanskelig del – alt dette er signaler om at dagens økt bør avsluttes, ikke presses gjennom. Et langt prosjekt har god tid; det er ingen grunn til at én kveld skal koste deg flere dager med ubehag.

Produkter i denne artikkelen

Natural Symfonie rundpinnerBjørk · lett · 40, 60 og 80 cm Ginger deluxesett utskiftbareTre · 3,5–12 mm · samme grep, ulike vaierlengder Sterk40 % alpakka, 40 % merinoull, 20 % nylon · 137 m/50 g · glatt

Se alle rundpinner

Ofte stilte spørsmål