Vrangbord 1×1 og 2×2: hvorfor den strammer, og hvordan du får den pen

Vrangbord er kanten nesten alle plagg starter med: nederst på genseren, rundt luen, på mansjetten. I guiden til grunnmønstrene viser vi hvordan 1×1 og 2×2 strikkes. Her går vi ett steg videre: hvorfor vrangborden strammer, når du velger hvilken, hvilket garn og hvilken pinne som holder formen, og hvordan du feller og feller av uten at kanten mister spensten.

Hvorfor vrangborden er elastisk

I glattstrikk ligger alle maskene i samme plan. I vrangbord veksler du mellom rette søyler, som ligger fremst i stoffet, og vrange søyler, som ligger bakerst. Stoffet folder seg som et trekkspill: de rette søylene legger seg foran og delvis over de vrange, og tråden som går mellom søylene trekker dem sammen. Strekker du kanten, retter foldene seg ut; slipper du, trekker de seg sammen igjen.

Jo oftere du bytter mellom rett og vrang, desto flere folder og desto mer sammentrekning. Derfor er 1×1 strammest, 2×2 mykere, og 3×1 mest til pynt. Det er også grunnen til at oppskrifter oppgir egen strikkefasthet for vrangborden, målt lett strukket.

1×1 eller 2×2 – slik velger du

Tommelregel: skal kanten holde noe på plass – en lue, en mansjett – velger du 1×1. Skal den bare avslutte plagget og hindre rulling, holder 2×2 lenge, og den er raskere å strikke fordi du flytter tråden halvparten så ofte.

Slik strikker du vrangbord som holder formen

1. Velg maskeantall etter mønsteret. Rundt må 1×1 gå opp i 2 og 2×2 gå opp i 4, ellers møtes to like masker ved omgangsstarten. Frem og tilbake er det friere; begynn og slutt gjerne raden med samme type maske, så kanten blir symmetrisk.
2. Legg opp med tommelopplegget (long-tail), som er elastisk nok til å følge kanten. Hvordan du gjør det, står i guiden til opplegg.
3. Bruk en halv størrelse mindre pinne til vrangborden enn til resten: sier oppskriften pinne 4, strikker du kanten på 3,5. Det er den vanligste måten å få en kant som holder seg stram.
4. Strikk første rad: 1 rett, 1 vrang (eller 2 rett, 2 vrang). Tråden skal ligge bak arbeidet når du strikker rett og foran når du strikker vrang – flytt den mellom pinnespissene, aldri over.
5. Strikk neste rad som maskene ser ut: rett over rett, vrang over vrang. Rundt er alle omganger like. Frem og tilbake møter du vrang der du strikket rett – strikk det du ser, ikke det du husker.
6. Strikk til ønsket høyde – ofte 4–6 cm nederst på en genser, 6–10 cm på en lue som skal brettes. Mål kanten lett strukket.
7. Bytt til større pinne og fortsett i oppskriftens mønster. Overgangen blir penest når første omgang etter kanten strikkes rett hele veien.

Garn og pinne: hva som gir spenst

Vrangborden er bare så elastisk som garnet. Ull og merinoull har naturlig spenst i fiberen og trekker seg sammen igjen etter bruk; bomull og andre plantefibre har lite spenst, og en 1×1-kant i ren bomull blir gjerne slapp. Til luer, sokker og mansjetter som skal sitte, anbefaler vi derfor ull – for eksempel Pure Merino (100 % superwash merinoull, 105 m per 50 g, 22 masker på pinne 4) eller Natural Lanolin Wool (100 % ull, 100 m per 50 g, 22 masker på pinne 4). Blandinger med nylon, som Sterk, holder formen ekstra godt der kanten slites.

Til pinnene teller spissen mest: en spiss pinne gjør det lettere å strikke vrangmaskene jevnt og å komme inn i maskene når du strikker tvunnet. Rundpinner i bjørk gir litt friksjon, så maskene ikke sklir av mens du flytter tråden – se hvordan velge strikkepinner.

Slik blir kanten jevn

Det vanligste problemet er at de rette søylene ser fine ut, mens de vrange er løse og ujevne: tråden går en litt lengre vei rundt pinnen når du strikker vrang, så vrangmasken bruker mer garn. Tre ting hjelper:

Stram etter hver vrangmaske. Gi tråden et lite drag idet du fører den bakover til neste rette maske – det er overgangen vrang → rett som blir slakk. Mer i jevne masker og trådspenning.

Strikk tvunnet vrangbord. Strikk de rette maskene i bakre maskeledd, slik at de vris. Søylene blir smalere og skarpere, og småfeil i vrangmaskene synes mindre – derfor bruker mange luer og votter denne varianten. Fremre og bakre ledd forklarer vi i hva en maske er.

Ikke strekk kanten mens du strikker. Holder du arbeidet stramt utover, blir de neste maskene løsere enn de forrige. La vrangborden trekke seg sammen.

Felle og felle av i vrangbord

Skal du felle i en vrangbord, for eksempel i toppen av en lue, feller du «i mønster»: strikk to rette sammen der to rette søyler møtes, og la de vrange stå så lenge det går. Da beholder stripene retningen helt til toppen. Antall og hyppighet står i oppskriften; teknikkene finner du i øke og felle masker.

Skal du felle av i vrangbord – på en halskant eller en sokk strikket ovenfra – må avfellingen være like elastisk som kanten. Fell av i mønster, rett over rett og vrang over vrang, gjerne med den elastiske metoden i slik feller du av. En stram avfelling er den vanligste grunnen til at en lue ikke går over hodet.

Når du ikke vil ha vrangbord: dobbel kant

Noen plagg skal ha en kant som henger rett ned uten å stramme, for eksempel en genser med rett fasong. Da kan du strikke en dobbel kant: glattstrikk i dobbel høyde, én omgang vrang som brettekant, og så brettes kanten inn og sys eller strikkes sammen med opplegget. Den ruller ikke og strammer ikke, men bruker litt mer garn. Der plagget skal sitte inntil kroppen, er vrangbord fortsatt førstevalget.

Produkter i denne artikkelen

Pure Merino100 % superwash merinoull · 105 m/50 g · pinne 4 Natural Lanolin Wool100 % ull · 100 m/50 g · pinne 4 Natural Symfonie rundpinnerBjørk · 40, 60 og 80 cm · 2–15 mm Peer GenserOppskrift · Natural Lanolin Wool · herre

Se alle strikkepinner

Ofte stilte spørsmål