Kort oppsummert
- Mariusmønsteret ble designet av Unn Søiland i 1953, med røtter i tradisjonelle Setesdal-bord.
- Søiland solgte mønsteret til Sandnes Uldvarefabrik for 100 kroner; modellen Marius Eriksen fikk 500 kroner for navnet og bildet sitt på forsiden.
- Filmen «Troll i ord» (1954) gjorde genseren til et folkefenomen nesten over natten.
- Rundt 30 år senere hevdet Marius Eriksens mor, Bitten Eriksen, at hun egentlig var opphavskvinnen – avisene måtte senere dementere påstanden.
Få norske strikkemønstre er like gjenkjennelige som Mariusmønsteret: stjerner og border i to farger, strikket rundt halsen og ermene på en ellers enkel genser. Historien bak det er en fortelling om et beskjedent salg, en filmrolle som endret alt, og en opphavsstrid som tok tiår å rydde opp i. Her går vi gjennom hva som faktisk er dokumentert, med Store norske leksikon som hovedkilde.
Fra Setesdal-bord til eget design
Mariusmønsteret er ikke hentet rett fra en gammel tradisjon, men designet av Unn Søiland (1926–2002), også kjent som Unn Søiland Dale. Hun hentet inspirasjon fra tradisjonelle Setesdal-bord – de klassiske stjerne- og båndmønstrene i lusekofter fra Setesdal – men forenklet og moderniserte motivet til et eget, gjenkjennelig design.
Solgt for 100 kroner – og et navn på kjøpet
I 1953 solgte Søiland mønsteret som en håndstrikkeoppskrift til Sandnes Uldvarefabrik, og fikk 100 kroner for det. Oppskriften ble utgitt i 1954. Navnet «Mariusgenser» kommer ikke fra en tilfeldig strikkebetegnelse: modellen på forsiden av oppskriften, Marius Eriksen, fikk 500 kroner for at bildet hans – og navnet hans – skulle følge genseren videre.
Filmen som gjorde genseren til et folkefenomen
Det som for alvor løftet mønsteret, var filmen «Troll i ord» fra 1954. Marius Eriksen og Henki Kolstad bar genseren i filmen, og interessen for både filmen og strikkemønsteret ble enorm. Mariusgenseren gikk fra å være én oppskrift blant mange til å bli et av de mest strikkede plaggene i norsk historie, en status den i praksis har beholdt siden.
Striden om opphavet
Omkring 30 år etter at mønsteret kom ut, stod en annen kvinne fram i avisene: Birgit «Bitten» Eriksen (1900–1996) – Marius Eriksens egen mor, og selv en strikkedesigner. Hun hevdet at hun egentlig var den som hadde designet mønsteret, og viste fram familiebilder av lignende gensere hun mente å ha laget allerede før 1934. Ifølge Store norske leksikon viser bildene gensere som minner om Mariusmønsteret, men som ikke er identiske med det – og det lot seg ikke bevise at Søiland skulle ha kopiert Eriksens design. Avisene som hadde brakt videre påstanden, måtte i etterkant dementere den.
| År | Hendelse |
|---|---|
| 1953 | Unn Søiland designer mønsteret og selger det til Sandnes Uldvarefabrik for 100 kroner |
| 1954 | Oppskriften utgis; filmen «Troll i ord» gjør genseren til et folkefenomen |
| ~1983 | Bitten Eriksen hevder i avisene at hun er den egentlige opphavskvinnen; påstanden dementeres senere |
| I dag | Mariusmønsteret regnes fortsatt som et av de mest ikoniske norske strikkemønstrene |
1953
100 kr
500 kr
1954
Obs: Knitly selger ikke Sandnes Garns originale Mariusgenser-oppskrift eller garnet den opprinnelig ble strikket i. Produktene under er norsk/europeisk ull som egner seg til tofarget mønsterstrikk generelt – ikke en kopi av det originale mønsteret.
Produkter i denne artikkelen
Pure Merino100 % SW merinoull · 105 m/50 g · pinne 4 mm
Natural Lanolin Wool100 % ull · 100 m/50 g · pinne 4 mm
Ofte stilte spørsmål
Hvem designet egentlig Mariusmønsteret?
Unn Søiland regnes som designeren og solgte mønsteret til Sandnes Uldvarefabrik i 1953. En senere påstand om at Bitten Eriksen var den egentlige opphavskvinnen, ble aldri bevist og ble dementert i avisene.
Hvorfor heter det «Mariusmønster»?
Navnet kommer fra modellen på forsiden av den originale oppskriften, Marius Eriksen, som fikk 500 kroner for at bildet og navnet hans skulle brukes på produktet.
Selger Knitly garn eller oppskrifter til den originale Mariusgenseren?
Nei. Den originale oppskriften og garnet tilhører Sandnes Garn. Vi fører annen norsk og europeisk ull som egner seg godt til tofarget mønsterstrikk generelt – se vår guide til tofarget mønsterstrikk for selve teknikken.
- Strikkingens historie i Norge, del 1: fra husflid til industri
- Lusekofte og Setesdalskofte: historien bak de norske koftene
- Tofarget mønsterstrikk: slik holder du to tråder
- Norske garnprodusenters historie: fra tekstilindustri til dagens merkevarer
- Dale of Norway 70 år: fra Cortina-genseren til Milano-Cortina 2026
Sist oppdatert 20. oktober 2026. Kilde: Store norske leksikon, artikkelen «mariusmønster» (sist faglig oppdatert 19. mars 2019).
