Kort oppsummert
- Lusekofta kommer etter alt å dømme fra Valle i Setesdal, og strikkede plagg av denne typen dateres til rundt 1840.
- Navnet «lusekofte» er først skriftlig belagt i 1921 – mønsteret er mye eldre enn ordet.
- De små, hvite «lusene» er enkeltmasker spredt jevnt over en mørk bunnfarge, med et hvitt felt nederst som opprinnelig var gjemt inni buksa.
- Strikkemaskiner fra slutten av 1800-tallet gjorde at plagget spredte seg raskt i Setesdal.
- Turister «oppdaget» genseren på 1920-tallet, og den ble et nasjonalsymbol – kjent fra a-ha på 1980-tallet og Dale of Norway under OL i Calgary i 1988.
Lusekofta er en av de mest gjenkjennelige norske strikketradisjonene, men historien bak de små, hvite prikkene er mindre kjent enn plagget selv. Her ser vi på hvor mønsteret kommer fra, hvordan det fikk navnet sitt, og veien fra arbeidsplagg i Setesdal til nasjonalsymbol.
Fra kupte til lusekofte
Lusekofta kommer mest sannsynlig fra Valle i Setesdal, ifølge Store norske leksikon. Den ble vanlig da mennene gikk over fra korte til lange bukser, og erstattet den eldre kupta (kofta) – et plagg sydd av vadmel, grovt vevd ullstoff. Strikkede gensere av denne typen dateres til rundt 1840, men selve ordet «lusekofte» dukker ikke opp i skriftlige kilder før 1921, selv om det kan ha vært brukt muntlig tidligere. Rundt 1850 kom kjøpegarn og sylgarn til brodering på markedet, noe som ifølge SNL ga strikkingen et oppsving.
Plagget var mannsklær i Setesdal fra midten av 1800-tallet, og er også kjent som setesdalkofte eller setesdalsgenser. Strikkemaskiner er påvist i Setesdal fra slutten av 1800-tallet – en maskinstrikket genser kunne være klar på en dag, og det gjorde at plagget spredte seg raskt i bygda.
Hvorfor heter det «lus»?
Mønsteret har en mørk bunnfarge med hvitt mønster over, ifølge Koftearkivet og SNL. «Lusene» er enkle, hvite masker spredt jevnt over bunnfargen, og plagget har alltid et hvitt felt nederst – et felt som opprinnelig var gjemt inni buksa og derfor ikke var synlig til hverdags. Tidlige bordmotiver som krokbord, kors og kringle finnes på bærestykket, og er i dag de mønstrene som er mest forbundet med plagget. Koftearkivet beskriver dessuten hvordan border som sikksakk og åttebladroser ble lagt til etter hvert, noen med mulig symbolsk eller religiøs betydning, som Andreaskorset.
Plagget var i utgangspunktet en strikket pullover som ble trukket over hodet. Senere kom versjoner med halssprekk eller full åpning foran – jakker med åpning foran kom først på 1920-tallet, og var ikke en del av den opprinnelige Setesdal-drakten.
Fra Setesdal til nasjonalsymbol
På 1800-tallet var genseren festklær for menn i Setesdal – den ble brukt til helger og bryllup etter at mennene gikk over fra kneburok til lange bukser, og etter hvert også utenfor bunadssammenheng. Turister «oppdaget» genseren på 1920-tallet, og den ble populær langt utenfor Setesdal. I løpet av 1900-tallet gikk plagget fra å være en del av bunaden til å bli et nasjonalt symbol på norsk strikketradisjon. På 1980-tallet ble lusekofta kjent internasjonalt da popgruppa a-ha brukte den, og Dale (i dag Dale of Norway) brukte en variant med maskinbroderte border under vinter-OL i Calgary i 1988.
| Årstall | Hendelse |
|---|---|
| ca. 1840 | Strikkede gensere av lusekofte-typen dateres fra denne tiden i Valle, Setesdal |
| ca. 1850 | Kjøpegarn og sylgarn til brodering kommer på markedet – strikkingen tar fart |
| Sent 1800-tall | Strikkemaskiner i Setesdal gjør at en genser kan strikkes på en dag |
| 1921 | Ordet «lusekofte» nevnt skriftlig for første gang |
| 1920-tallet | Jakker med åpning foran introduseres; turister «oppdager» genseren |
| 1980-tallet | a-ha gjør lusekofta kjent internasjonalt |
| 1988 | Dale bruker en variant under vinter-OL i Calgary |
Obs: Knitly selger ikke den historiske, autentiske Setesdal-oppskriften eller det opprinnelige mønsteret fra Valle – det er et kulturhistorisk mønster, ikke en vare i butikken vår. Det vi kan tilby, er garn som passer godt til tofarget mønsterstrikk i samme tradisjon, slik den teknikken er forklart i artikkelen om tofarget mønsterstrikk.
Produkter i denne artikkelen
Natural Lanolin Wool100 % ull – godt egnet til tofarget mønsterstrikk
Pure MerinoSuperwash-merinoull – myk til bærestykke med mønster
Ofte stilte spørsmål
Selger Knitly den originale lusekofte- eller Setesdal-oppskriften?
Nei. Dette er en kulturhistorisk oppskrift tilhørende Setesdal-tradisjonen, ikke en vare Knitly selger. Vi tilbyr garn som er godt egnet til tofarget mønsterstrikk i samme stil.
Er lusekofte og Setesdalskofte det samme?
Ja, i hovedsak. «Lusekofte» er navnet som har blitt mest brukt nasjonalt, mens «setesdalkofte» eller «setesdalsgenser» er de lokale navnene i opprinnelsesbygda Valle i Setesdal, ifølge SNL.
Hvorfor heter det «lus»?
Fordi de små, hvite enkeltmaskene spredt jevnt over den mørke bunnfargen ga assosiasjoner til lus. Mønsteret har et eget hvitt felt nederst som opprinnelig var gjemt inni buksa.
Sist oppdatert 28. oktober 2026. Kilder: Store norske leksikon, artikkelen «lusekofte» (sist faglig oppdatert 26. november 2024); Koftearkivet, «Setesdalsmønsteret – fra tradisjon til high fashion» (publisert 13. mars 2026).
