Kort oppsummert
- Norsk ull kommer stort sett fra norsk kvit sau (NKS) – en krysningsrase med jevnt, godt krøllet fiber, litt grovere enn importert merinoull.
- Spælsau og gammelnorsk sau (villsau) har dobbel pels: grov, blank dekkull utenpå og fin, myk bunnull innenfor – de to brukes gjerne til ulike formål.
- Merinoull kommer fra en helt annen rase (opprinnelig spansk, i dag mest australsk og newzealandsk) og har mye finere fiber – derfor kjennes den mykere mot huden.
- Jo lavere mikrontall (fiberens tykkelse, målt i tusendels millimeter), jo mykere kjennes fiberen – men ofte også mindre slitesterk.
- Knitlys egne garnbånd oppgir fiberinnhold (ull eller merinoull), men ikke hvilken saurase – nyttig å vite når du velger garn etter følelse, ikke bare etter navn.
«Ull» er ikke bare «ull». Fiberen fra en norsk kvit sau føles ganske annerledes enn fiberen fra en merinosau på andre siden av jordkloden, og selv blant norske saueraser er det store forskjeller. Her ser vi på hvilke raser som står bak garnet i strikkebutikkene, hva mikrontall faktisk måler, og hvorfor det former hvordan garnet kjennes mot huden – og hvor godt det tåler bruk.
Norske saueraser: fra krysningssau til gammel tradisjon
Rundt 70 % av norske sauer i dag er krysningsraser, og den klart dominerende er norsk kvit sau (NKS) – omtrent 70 % av alle søyer i Norge er av denne typen, ifølge Store norske leksikon. NKS-ull er en typisk «crossbred»-kvalitet: jevnt godt krøllet, sterkt og jevnstapla fiber, grovere enn merinoull, men finere enn de eldste norske rasene.
Spælsau er en gammel norsk korthalet rase med dobbel pels: en grov, blank dekkull (gjerne 50–100 mikrometer) som gir glans og styrke, og en fin bunnull (ofte under 20 mikrometer) som isolerer godt. Gammelnorsk spælsau ble anerkjent som egen rase først i 2002, og villsau er ikke en egen rase, men en driftsform/merkevare for gammelnorsk sau som i stor grad fortsatt røyter (feller pelsen naturlig) i stedet for å bli klippet – en praksis som har overlevd på vestlandsøyer og holdes i hevd av blant annet Norsk Villsaulag. Pelssau er en nyere rase (godkjent 1968, krysning av svensk gotlandssau og gråblå spælsau) avlet frem for krøllete, blanke skinn snarere enn strikkegarn.
Hva er mikron, og hvorfor betyr det noe
Mikron er et mål på hvor tykk ullfiberen er, i tusendels millimeter. Jo lavere tall, jo finere – og generelt jo finere fiber, jo mykere og mer behagelig kjennes garnet mot huden, ifølge blant annet den tasmanske ullprodusenten Waverley Mills. Den norske ullstandarden setter konkrete grenser: krysningsull i klassene A1/C1 skal være under 38–39 mikrometer, mens spælull i klasse F1 skal ha dekkull under 60 mikrometer og bunnull under 25 mikrometer.
Tips: Klør en ullgenser mot halsen, er det ofte et tegn på grovere fiber (høyere mikrontall) i akkurat det garnet. Skal plagget ligge tett mot huden – som en bluse, en babybody eller et skjerf – er et garn merket «merinoull» eller «ekstra fin ull» som regel et tryggere valg enn vanlig «ull».
Merinoull: en annen sau, en annen fiber
Merinosauen har en helt annen historie enn de norske rasene. Rasen oppsto på den iberiske halvøy i høymiddelalderen, ble eksportert til Australia i 1788, og spredte seg derfra til New Zealand og Sør-Afrika. Merinoull klassifiseres gjerne i kvalitetstrinn fra «strong» (23–24,5 mikrometer) via «medium» og «fine» til «ultrafine» (ned mot 11,5–15 mikrometer) – godt innenfor det som regnes som mykt nok til å ligge direkte mot huden for de fleste.
Sammenlignet med norsk krysningsull (28–39 mikrometer i de vanlige klassene) er altså selv en gjennomsnittlig merinokvalitet tydelig finere. Det er hovedgrunnen til at merinogarn ofte markedsføres som «kløfritt», mens vanlig norsk ull sjeldnere får den merkelappen.
| Type | Fiberdiameter | Kjennetegn | Typisk bruk |
|---|---|---|---|
| Norsk kvit sau (NKS), krysning | ca. 28–39 µm | Jevnt krøllet, sterkt, jevnstapla | Allsidig strikkegarn: sokker, ytterplagg |
| Spælsau – dekkull | opptil ca. 60 µm | Grov, blank, svært sterk | Slitesterke ytterplagg, tepper |
| Spælsau – bunnull | under ca. 25 µm | Fin, myk, isolerende | Innerplagg, vanter |
| Merinoull (vanlige handelskvaliteter) | ca. 17–24,5 µm | Svært myk, elastisk | Tett mot hud, babyplagg |
<38–39 µm
<60 µm
17–24,5 µm
1788
Hva ull og merinoull hos oss er laget av
Hos Knitly oppgir vi fiberinnholdet på hvert garnbånd – «100 % ull» eller «100 % merinoull», for eksempel – men metafeltene våre sier ikke hvilken saurase ullen kommer fra, bare fibertypen. Det gjelder også for garn som er spunnet i andre land enn Norge, slik mye av garnet i sortimentet vårt er.
Obs: Vi kan ikke si at et bestemt garn hos oss kommer fra for eksempel spælsau eller NKS – den opplysningen finnes ikke i produktdataene våre. Det vi kan si, basert på fiberinnholdet: et garn merket «100 % ull» (uten videre spesifisering) tilhører gjerne den grovere, mer allsidige kategorien ull er beskrevet i denne artikkelen, mens «merinoull» tilhører den finere kategorien.
Et par konkrete eksempler fra sortimentet: Older og Natural Lanolin Wool er begge 100 % ull – solide, allsidige kvaliteter uten ekstra fiberinnhold oppgitt. Pure Merino er 100 % (superwash) merinoull – en finere, mykere kvalitet beregnet på plagg som skal ligge nærmere huden.
Produkter i denne artikkelen
Older100 % ull · 95 m/50 g
Natural Lanolin Wool100 % ull · 100 m/50 g
Pure Merino100 % SW merinoull · 105 m/50 g
Rase, klassifisering og pris
Hvilken rase ullen kommer fra, påvirker også hva bonden får betalt. Animalia peker i rapporten «Verdifull» på at rase virker inn på inntekten både gjennom kjøttfylde og klassifisering av ullen – spælsauull har for eksempel høyere innslag av såkalt medullering (hule fiberkjerner) enn krysningsull, og større risiko for nedklassifisering ved tovning. Vi har skrevet mer om hvordan norsk ullpris og tilskudd henger sammen i denne artikkelen, og om de norske spinneriene som bearbeider ullen videre i denne.
Ofte stilte spørsmål
Er norsk ull alltid grovere enn merinoull?
I hovedsak ja – de vanligste norske rasene (NKS, spælsau) har grovere fiber enn merinosau, som er avlet spesifikt for fin, myk ull i flere hundre år. Det finnes riktignok fine fraksjoner også i norsk ull, som spælsauens bunnull, men den grove dekkullen trekker gjennomsnittet opp.
Hvorfor klør noen ullgensere mer enn andre?
Kløing henger som regel sammen med fiberens tykkelse (mikrontall): grovere fiberender stikker lettere i huden. Garn merket «merinoull» eller «ekstra fin ull» har som regel lavere mikrontall og kjennes derfor mykere mot huden enn garn merket bare «ull».
Kan jeg se på garnbåndet hvilken saurase ullen kommer fra?
Som regel ikke. Garnbåndet oppgir fiberinnhold (for eksempel «100 % ull» eller «100 % merinoull») og ofte spinneland, men sjelden selve saurasen. Det gjelder også garnet i vårt eget sortiment.
